OPTIKEREN NR 5, 2025 38 FAGSTOFF TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN HVA GJØR KUNSTIG INTELLIGENS MED OSS? Optikere vil komme i kontakt med kunstig intelligens (KI) blant annet som bildeanalyseverktøy og ulike verktøy basert på store språkmodeller. Når vi bruker KI må vi være oppmerksomme på hvordan vi bruker det og hva det gjør med oss. KI blir ikke sliten og er god på mønstergjenkjenning. Så hvordan kan vi bruke KI uten selv å bli dårligere i faget vårt? For en studie ved Universitetet i Oslo viste at legene oppdaget færre svulster i tarmen etter bruk av KI. Legene utførte koloskopier hvor man vurderte det man så (med videokamera i tarmen) for å se om det var kreft og forstadier til kreft i tykktarmen. I studien så forskerne på hvor mye de oppdaget før og etter bruk av KI. (Studien er også omtalt av NRK). Man sammenlignet to perioder, først en periode før KI ble brukt, dvs. en periode på tre måneder. Da fant legene svulster i tarmene til 28,4 prosent av pasientene. Etter dette kom en periode hvor legene brukte KI. Etterpå så man på perioden etter bruk av KI og målte hvor gode legene da var til å oppdage kreft uten bruk av KI. Da viste det seg at legene oppdaget svulster hos 22,4 prosent av pasientene. Nedgangen på seks prosentpoeng utgjør 21 prosent. Det betyr at legene nå overså svulster de tidligere hadde oppdaget hos 21 av 100 pasienter. Det kunne virke som de hadde et tap av kompetanse etter bruk av KI. Flere faktorer kan ha påvirket studien, som antall pasienter og endrede rutiner. Likevel tror forskerne at tap av kompetanse kom av at legene stolte for mye på KI-verktøyet. HJERNEN OG STORE SPRÅKMODELLER I en annen studie ved MIT (preprint), ville man finne ut av de kognitive kostnadene ved å bruke en stor språkmodell som ChatGPT i en pedagogisk kontekst som å skrive et essay. Tre grupper skulle skrive essay. Den ene gruppen fikk lov til å bruke ChatGPT, den andre gruppen fikk kun bruke søkemotorer, og den tredje gruppen skulle ikke bruke noen hjelpemidler, kun sin egen hjerne. Gruppen som brukte ChatGPT hadde lavere hjerneaktivitet og husket dårligere det de hadde skrevet. Hjerneaktiviteten ble målt med EEG hos alle. I en fjerde økt ble ChatGPT-gruppens deltakere bedt om å ikke bruke noen verktøy, og deltakerne i hjernegruppen ble bedt om å bruke ChatGPT. De som først brukte hjernen og så fikk bruke ChatGPT, husket mer. De som hadde brukt kun ChatGPT hadde lavt eierskap til det de hadde skrevet. For de som brukte søkemotorer, var det mye bedre, mens de som hadde brukt bare hjernen hadde best eierskap. Ishita Barua er lege og har skrevet boka «Kunstig intelligens redder liv». HVA TENKER HUN OM DISSE FUNNENE? – Denne studien (hvor legene fant færre svulster etter bruk av KI) er den første som konkret dokumenterer at bruk av kunstig intelligens i medisin Der så man at deltakerne som brukte ChatGPT viste svakere aktivitet i områder av hjernen knyttet til kreativitet, oppmerksomhet og hukommelse, målt gjennom EEG-registreringer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy