OPTIKEREN nr. 5 - 2025

Sanselig høst Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap VEIEN TILBAKE OPERASJONSOPTIKER JUBILANTEN NOF OPTIKEREN OKTOBER/NOVEMBER 2025 N°5

COMING MARCH 2026 AVAILABLE NOW Daily. Toric. Multifocal Toric. The ACUVUE® OASYS MAX 1-Day family is soon complete The first and only full family of daily disposible contact lenses*§1 * Full/complete family consists of sphere, multifocal, toric, and multifocal toric contact lenses § 2025 GfK sell out data, 12 global markets 1. JJV Data on File 2025, World’s First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use available on https://www.e-ifu.com © Johnson & Johnson AB 2025 2025. ACUVUE® OASYS MAX 1-Day, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day for ASTIGMATISM, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL for ASTIGMATISM are trademarks of Johnson & Johnson. 2025PP11458. INTRODUCING Product images for illustrative use Want to be the first to know more about the the new products? Sign up today by scanning the QR code or visit: forms.office.com/r/Pem6S6Xrna

N° OPTIKEREN NR 5, 2025 3 N Bransjenytt 53 Kryssord 54 Specsavers styrker tilbudet innen øyehelse 54 Johnson & Johnson lanserer ny linse NOF på Arendalsuka Briller for drypping 80 år med optikerhistorie NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 32 Ser du etter tegn på høyt blodtrykk? 36 Har arbeidsgiver lov til å overvåke ansatte på jobb? 37 Vi ses i Drammen! 38 Hva gjør kunstig intelligens med oss? 40 Hva er vår viktigste sans? 44 Optometri og kvinnehelse 48 International Myopia Institute (IMI) rapport 2025 48 Forebygging og behandling av myopi hos barn 50 Nordisk kongress i synspedagogikk 52 Kataraktkirurgi på begge øyne kan utføres trygt og effektivt samtidig Reportasjer 18 Veien tilbake 22 Operasjonsoptiker med lidenskap for øyehelse 24 Norges Optikerforbund 80 år: En eventyrlig reise 27 Svein Hommerstad, 1916–2004 28 Syns-screening i Usbekistan 29 Ny i styret: Bengt Leon Stensson Nyheter 6 Velkommen studenter! Feiret 125-årsdag med bokutgivelse 7 Nordisk Optiker Råd i Oslo 8 Lanserer nye medlemsfordeler 10 FDA har godkjent øyedråpene Vizz (aceclidin) for presbyopi 12 La optikere ta fireårskontrollen! 14 Taper store beløp på tapt syn Forsidefoto: Mihai-Gabriel Puscasu Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°5 R F

Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 6 14.11 15.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven Utgivelsesplan for 2026 kommer i neste utgave PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET HØST MED ALLE SANSER Høsten gir oss kontraster som aktiverer alle våre sanser. Lukten av fårikål og friske epler. Våt jord og vekster som visner. Jeg merket det ekstra godt den dagen den skarpe høstlufta møtte meg på vei ut døra. Det var godt å både kjenne høstsol i ansiktet og lukte årstiden med de klare fargene etter et par uker med regn og tunge skyer. For etter en storbyhelg med støy fra trafikk og mennesker i hopetall, ble sansene skjerpet når det ble stille rundt meg. Da smakte fårikålen og de syrlige norske eplene helt nydelig. «Alle vet» at synet er vår viktigste sans, men vi skal ikke underkjenne samspillet smak og lukt, hørsel og å føle har sammen med synet. Og vi som har alle sanser i behold, skal være veldig takknemlige for det! I fagdelen har vi nettopp en artikkel om viktigheten av alle sanser. I høst har lederne for optikerforeningene i hele Norden vært samlet i Oslo og dette fellesskapet har nesten like lang historie som 80-årsjubilanten Norges Optikerforbund. Det var i oktober 1945 NOF ble stiftet og vi tar et historisk tilbakeblikk i denne utgaven. To år senere, i 1947, ble Nordisk Optiker Råd etablert og etter høstens møte ser vi at mye har vi fortsatt felles. Samarbeid med andre helsepersonell og myndigheter, kliniske retningslinjer, bruk av medhjelpere og ny teknologi opptar oss på tvers av landegrenser. Og viktigst av alt: Jobben som hver dag gjøres av optikere for å ivareta synet på best mulig måte. God høst! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430

AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden vår optikerne.no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 1.–2. NOVEMBER Optometrikonference Kolding, Danmark https://eventsite.eventbuizz.com/ optometrikonference--25-13986 10. OG 15. NOVEMBER Webinarer i regi av Norsk Selskap for Optometri https://www.optometri.org/kurs 2026 16.-18. JANUAR Opti, messe for optikk og design Munchen, Tyskland https://www.opti.de 31. JANUAR-2. FEBRUAR Mido Eyewear Show Milano, Italia https://www.mido.com 17.-19. APRIL Landsmøte og fagkonferanse Norges Optikerforbund og Optikerbransjen Drammen, Norge https://optikerne.no PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no #1 i verden på brilleglass² Essilor® Essilor® Stellest®-brilleglass bremser utvikling av nærsynthet med 67 % i gjennomsnitt1 1 Sammenlignet med enstyrkeglass, når de brukes 12 timer om dagen, i minst to år i strekk. 2 Euromonitor International Ltd. Eyewear 2021 Edition; Essilor International; Detaljhandelsverdi basert på utsalgspris.

OPTIKEREN NR 5, 2025 6 NYHETER Et nytt, stort kull optikerstudenter har startet på utdanningen for å bli optikere. Norges Optikerforbund har fått mange nye studentmedlemmer. Sammen med Optikerbransjen ble det holdt informasjonsmøte for en ny klasse studenter i optometri. Organisasjonene informerte om sitt arbeid, og etterpå var det pizzalunsj i kantina. Alle fikk også mulighet til å ta med seg en av de velkjente sekkene ut i studiene. NOF Ung hadde egen stand utenfor resepsjonen til Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse på Krona. Her fikk de mange spørsmål fra ferske studenter og flere meldte seg inn i Norges Optikerforbund som studentmedlemmer med det samme. Da får de også tilgang til alle tilbudene NOF Ung har for sine medlemmer. £ Blindeforbundet markerer sitt 125-årsjubileum og gir ut boken «Blind stolthet - Norges Blindeforbunds historie», en gripende fortelling om organisasjonens innholdsrike historie og mer enn et århundre med kamp, fellesskap og fremskritt for svaksynte og blinde i Norge. - Dette er en lukket verden for folk flest. Det å få åpnet den opp og fortelle historien om hvordan Norges Blindeforbund har utviklet seg gjennom 125 år har vært veldig spennende. Jeg håper boka vil være nyttig for samfunnet og at den kan skape en større forståelse i møte med svaksynte og blinde, sier forfatteren av boka, historiker Mari Jonassen. KJEMPET FOR RETTIGHETER «Blind stolthet», som ble lansert 2. september på Deichman hovedbibliotek i Bjørvika, gir et unikt innblikk i hvordan Norges Blindeforbund har bidratt til å forme velferdssamfunnet og forbedre livene til tusenvis av mennesker. Gjennom bilder, intervjuer og historiske dokumenter får vi møte pionerene, aktivistene og ildsjelene som har stått på barrikadene for rettigheter, inkludering og likeverd. - Det har blitt en flott bok som dokumenterer mye av det vi har kjempet frem. Jeg blir stolt på forbundets vegne av våre seire og våre satsinger igjennom 125 år, sier forbundsleder Terje Andre Olsen om utgivelsen. - Samtidig er dette en påminnelse om at mange av kampene for samfunnsmessig likestilling er de samme i dag som for 125 år siden, og jeg håper boken også bidrar til at enda flere vil være med oss for å oppnå viktige seire i årene fremover, sier han. £ Forbundsleder Terje Andre Olsen og forfatter Mari Jonassen med den nye boken ”Blind stolthet”. Foto: Thea B. Foslie Norges Blindeforbund FEIRET 125-ÅRSDAG MED BOKUTGIVELSE VELKOMMEN STUDENTER!

OPTIKEREN NR 5, 2025 7 N NORDISK OPTIKER RÅD I OSLO I september møttes lederne fra optikerorganisasjonene i Norden i Oslo. Bransjen er i bevegelse og det er mange felles utviklingstrekk mellom landene. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Norge overtok lederskapet i rådet i fjor. Det betyr at Elisabeth Bjerke Egeberg er president i Nordisk Optiker Råd (NOR) og at Norges Optikerforbund er vert for møtene i år og neste høst. Siden 1948 har NOR vært en viktig møteplass for optikerforeningene i Norden, der man forteller om utviklingen innen optometri og utveksler erfaringer. - Vi har mange felles utviklingstrekk og utfordringer i de nordiske landene. Det er nyttig å diskutere hvordan vi kan løse dem med hjelp av hverandre og å snakke med en samstemt stemme i den europeiske optikerorganisasjonen ECOO, sier Elisabeth Bjerke Egeberg. Viktige nøkkelpunkter fra møtet i Oslo var optikers autonomi og bruk av assistenter i klinikk. Bruk av terapeutiske medikamenter står på agendaen i flere land enn Norge. Samarbeid med øyeleger, delt omsorg og ventetid for kataraktperasjoner var også viktige temaer som ble diskutert. - Vi ser en bransje i bevegelse og med endret regulering, ikke minst i Finland. Der har optikere via journalsystemet Kanta blitt en mer integrert del av helsevesenet enn i de fleste andre land. I Norge har vi utarbeidet kliniske retningslinjer for forsvarlig praksis. Det er nå på trappene i flere andre nordiske land også. I Sverige er arbeid med en felles klinisk retningslinje med øyeleger for henvisning av glaukom til sykehus på trappene. I Danmark er optikerne invitert av øyelegene til å samarbeide om en retningslinje for barn med myopi. - Både i Sverige, Danmark og Finland er det samarbeid med øyelegene om kliniske retningslinjer. Og det er spennende at finnene nå vurderer å søke om å få tittelen optometrist, slik mange av våre medlemmer også er interessert i her i Norge, sier Elisabeth Bjerke Egeberg. Organisatorisk er optikerforeningene- og forbundene noe ulikt organisert i de ulike landene og det er selvsagt stor forskjell på eksempelvis Island som har rundt 25 optikere, til Norge som har 1500 organisert i NOF. Finland har en paraplyorganisasjon innen syn med ulike medlemmer. Danmark har flere forbund som organiserer optikere og butikkeiere, mens i Sverige har man gått i samme retning som Norge. Det har blitt et tydeligere skille mellom optikerne og bedriftene og med hver sin selvstendige organisasjon. I Sverige som i Norge har et tydelig skille kommet til overflaten, mellom utviklingen av optometri som profesjon og deler av bransjen sine kommersielle interesser, blant annet med bruk av assistenter og teleoptometri. Island arbeider med å lage sine egne kliniske retningslinjer og fremdrift for optikerprofesjonen er i stor grad personavhengig av hvem som bekler politiske posisjoner. £ Gode samtaler og erfaringsutveksling på «styrerommet» i Øvre Slottsgate i Oslo der Norges Optikerforbund holder til. Optiker-Norden på ett brett: Rune Brautaset (Sverige), Hans Torvald Haugo, Panu Tast (Finland), Jona Birna Ragnarsdóttir (Island), Per Michael Larsen (Danmark), Elisabeth Bjerke Egeberg (president) og Ayoe Blohm (Danmark)

OPTIKEREN NR 5, 2025 8 Undersøkelser har kartlagt at NOFs medlemmer ønsker mer av medlemskapet innen både jobb, fag og fritid. De siste årene har det kommet flere nye tilbud. Samarbeidsavtalen med Akademikerforbundet gir optikere helt nye muligheter for rådgivning innen jus og arbeidsliv, lønnsforhold og arbeidsavtaler. Det er arrangert optikerkafeer flere steder i landet, og hver høst og vår lanseres det kursrekker med webinarer som har dekket ulike felt. Etikk, jus på jobben og pasienter med spesielle behov er blant temaene. På kommunikasjonsfronten har NOF etablert seg med egne grupper på Facebook og Instagram. På et drøyt år etter oppstart, har profilen på LinkedIn fått over 600 følgere. Det produseres eksklusivt innhold for den lukkede gruppen på Facebook, der kun medlemmer har tilgang. Nå lanseres de første rabattavtalene. Her er fokuset helse og fritid. - Medlemmene har andre behov enn tidligere. I dag er de fleste optikere ansatt i butikk, de er ikke eiere. Vi ønsker å ha tilbud som favner bredt, med bakgrunn i funn fra våre medlemsundersøkelser, sier administrator Stina Olsen Klæboe. De første rabattavtalene trer i kraft nå i oktober, og testes i første omgang ut juni 2026. - Vi er stolt over å ha fått på plass de første avtalene og vi jobber med leverandører innen bank og forsikring. Dette skal vi bygge videre på, sier Stina Olsen Klæboe. LANSERER NYE MEDLEMSFORDELER NOFs medlemsmasse er i endring og har nye ønsker og behov for medlemskapet. Nå lanseres de første avtalene med medlemsrabatt hos ulike aktører innen helse og fritid. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Har du spørsmål? Kontakt stina@optikerforbund.no CRAFT SPORTSWEAR Craft Sportswear er et svensk merke for sportsklær av høyeste kvalitet. Avtalen med NOF innebærer 15 prosent rabatt på deres kolleksjon, med visse unntak. Ta en titt på deres nettside for å se den store kolleksjonen. Detaljene finner du i avtalen sammen med de andre rabattavtalene. Alle avtalene ligger lett synlige på Dine medlemssider. Herfra klikker du deg videre for å bestille eller registrere deg. Det jobbes videre med å få flere avtaler på plass. BEST WESTERN HOTELS Fristende med 15 prosent rabatt på over 190 hoteller i Norden, Baltikum og Polen? Som NOF medlem får du tilgang til en rabattkode som gir deg 15 prosent rabatt på de enhver tid beste dynamiske prisene på hotellovernatting hos Best Western Hotels & Resorts. Hvert hotell drives av fargerike entreprenører som brenner for å skape levende møteplasser med en sterk lokal forankring. Rabattavtalen inkluderer også noen av de mest populære ferielandene for nordmenn utenfor Norden, i de baltiske landene og Polen. KICKSTART HEALTH Det er inngått en eksklusiv avtale med Kickstart Health der du får tilrettelagt trenings- og kostholdsprogram utarbeidet av Martin J. Sundby og Anette S. Ramm. Teamet deres gir både personlig coaching og inspirerende webinarer om kosthold og trening i perioden. I Oslo-området holdes en rekke fellestreninger og eventer. Digitale pakker er ideelt for de som bor andre steder i landet eller bare vil ha egentrening. Her får du digitale felles økter og kostholdsveiledning digitalt i tillegg til ukentlig treningsplan for egentrening med 10 prosent rabatt og reserverte plasser for NOF-medlemmer. NYHETER

Optoteam opplever sterk vekst og har nylig ansatt 11 nye høyt kvalifiserte optikere som står klare til å hjelpe deg. Vi tilbyr bemanning til optikerforretninger, øyelegepraksiser og andre virksomheter hvor en optiker er en viktig del av teamet. Med et voksende team er Optoteam nå landsdekkende og kan bistå med fleksible og trygge bemanningsløsninger tilpasset ditt behov. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat og mer informasjon. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 Vi gjør det enklere å være optiker Kundeuttalelse: – Optikeren vi leide inn var veldig tilpasningsdyktig til vårt konsept. Vi er opptatt av at det skal være god kvalitet på synsundersøkelsene og hun fikk stor tillitt hos kundene. Hun var veldig dyktig på både fag og salg og jeg kommer til å benytte meg av Optoteam i perioder med stor arbeidsmengde. Meget fornøyd! Monica Thomsen Lie Eier/Optometrist MSc M&M Optikk, Halden Vi gjør det enklere å være optiker

OPTIKEREN NR 5, 2025 10 NYHETER Dråpene er produsert av legemiddelfirmaet Lenz Therapeutic og hjelper ved presbyopi, aldersrelatert tåkesyn på nært, i opptil 10 timer av gangen. Dette skjer fordi de gir en pinhole-effekt og gjør det man ser på skarpere. Dette er de første og eneste FDA-godkjente aceclidin-baserte øyedråpene for behandling av presbyopi hos voksne. Vizz øyedråper tas én gang daglig, virker innen 30 minutter og effekten varer i opptil ti timer. Øyedråpene er et hovedsakelig pupilleselektivt miotikum, som interagerer med iris med minimal stimulering av ciliærmuskelen. Vizz gir sammentrekning av lukkemuskelen i iris, noe som gir pinhole-effekt og bedre dybdeskarphet. Den kolinerge muskarin-reseptoragonisten ble markedsført for glaucom i Europa så langt tilbake som 1970-tallet, men har ikke tidligere blitt godkjent av FDA til «behandling» av presbyopi. Det betyr ikke at Vizz øyedråper er uten bivirkninger. FDA-veiledningen sier at brukere kan oppleve midlertidig svakt eller «mørkere» syn etter drypping, og advarer mot å kjøre bil eller bruke tunge maskiner med uskarpt syn. Det er også en advarsel om å utvise forsiktighet når du kjører om natten eller deltar i andre aktiviteter i svakt lys. I tillegg står det også at Vizz kan gi akkomodativ spasme. I sjeldne tilfeller har det vært tilfeller av netthinneløsning, og netthinnen bør undersøkes grundig før øyedråpene foreskrives. Iritt kan også forverres hos pasienter med tilstanden. Om og eventuelt når øyedråpene blir godkjent i Norge, vil fremtiden vise. https://www.accessdata.fda.gov/drugsatfda_docs/ label/2025/218585s000lbl.pdf https://globalnews.ca/news/11324100/vizz-eye-drops-­ near-vision-presbyopia/ £ Stiller meg til rådighet for optikerforretninger rundt i Norge. • Jeg har kurs i diagnostica og OCT • Jeg har linsekompetanse • Jeg er vant til en travel hverdag • Jeg er medlem av (Norges Optikerforbund) NOF Ta gjerne kontakt for avtaler og eventuelt tilbud. Ambulerende optiker Christian Geert Hermansen AS Karl Jonssons veg 1D 7037 Trondheim Tlf.: 90202098 Mail: cghoptiker@hotmail.com AMBULERENDE OPTIKER Stiller meg til rådighet for optikerforretninger rundt i Norge. • Jeg har kurs i diagnostica og OCT • Jeg har linsekompetanse • Jeg er vant til en travel hverdag • Jeg er medlem av (Norges Optikerforbund) NOF Ta gjerne kontakt for avtaler og eventuelt tilbud. Ambulerende optiker Christian Geert Hermansen AS Karl Jonssons veg 1D 7037 Trondheim Tlf.: 90202098 Mail: cghoptiker@hotmail.com AMBULERENDE Stiller meg til rådighet for optikerforretninger rundt i Norge. Jeg har kurs i diagnostica og OCT Jeg har linsekompetanse Jeg er vant til en travel hverdag • Jeg er medlem av (Norges Optikerforbund) NOF Ta gjerne kontakt for avtaler og eventuelt tilbud. Ambulerende optiker Christian Geert Hermansen AS Karl Jonssons veg 1D 7037 Trondheim Tlf.: 90202098 Mail: cghoptiker@hotmail.com FDA HAR GODKJENT ØYEDRÅPENE VIZZ (ACECLIDIN) FOR PRESBYOPI Dette er øyedråper på resept, som potensielt kan gjøre det mulig å legge fra seg lesebrillene, og nå har den blitt godkjent av det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA). TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN Lesebriller snart en saga blott?

Frihet, fellesskap og lønnsomhet. Hei du! Ring meg gjerne når det passer! Vi tar en prat om hva som er viktig for deg, så ser vi sammen på om c)optikk kan være et godt valg. Olav Vikesdal Administrerende direktør Tlf. 915 95 247 olav@coptikk.no Å drive egen optikerforretning skal være givende, ikke ensomt. I c)optikk blir du en del av Norges største sammenslutning av selvstendig eide optiker- butikker. Det gir deg trygghet, faglig fellesskap og gode avtaler – samtidig som du beholder friheten til å drive butikken slik du ønsker. Akkurat nå har vi noen butikker der eieren vurderer å selge. Kanskje er du den rette til å overta? Vi tar gjerne en uforpliktende og konfidensiell prat om hvilke butikker som er tilgjengelige og hvilke modeller for overtakelse som kan passe for deg. Det finnes også muligheter for å starte en ny butikk eller bli en del av c)optikk med din eksisterende forretning. De siste årene har vi sett flere vellykkede eksempler på alle tre, med nye og unge eiere i spissen – så her ligger alt til rette for lønnsom drift i et spennende fagmiljø. Derfor velger stadig flere c)optikk: • Økt lønnsomhet gjennom gode innkjøpsavtaler. • Moderne journal- og butikkdatasystem, og tilgang til Norsk Helsenett. • Lokal profil og lokalt eierskap – du beholder full kontroll over butikken din. • Stor valgfrihet i sortiment, leverandører og tjenester. • Eierskap i c)optikk AS – du er ikke bare medlem, du er også medeier. • Din egen nettbutikk og nyutviklet kundevennlig linseabonnement. • Faglig fokus og utvikling med kurs og kompetanseheving. • Kollegialt fellesskap – over 170 lokale optikere deler erfaringer og støtter hverandre. • Fordelsprogram for kundene, á la carte markedsføring og ferdige betalingsløsninger. Våre partnere er i snitt de mest lønnsomme optikerne i Norge – og det sier vel sitt! • Driver butikk i en annen kjede eller innkjøpsgruppe og vurderer et alternativ. • Ønsker å starte en ny butikk. • Vurderer å overta en eksisterende butikk i c)optikk. Er c)optikk noe for deg? Vi passer for deg som: Annonse

OPTIKEREN NR 5, 2025 12 NYHETER LA OPTIKERE TA FIREÅRSKONTROLLEN! I dag er det helsesykepleiere som undersøker synet til barna på fireårskontrollen. Det ønsker helsesykepleierne at optikere skal ta seg av. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Det er 4000 helsesykepleiere i Norge som møter alle barn og unge og foresatte. Helsesykepleiere har sjekk av syn som en viktig del av jobben. Det begynner med hjemmebesøk da barnet er 10 dager gammelt og følges opp på tremåneders-kontrollen. Barn undersøkes også av lege på helsestasjonen når det er 6 uker, 6 måneder, ett år og to år gamle – blant annet for å avdekke tegn på øyesykdom. Fireårskontrollen blir etterfulgt av at helsesykepleier møter barn ved skolestart og i åttende trinn. Fra skolestart skal helsesykepleier be foreldre ta barna til optiker når de mistenker at det er behov for det. Ofte gjør ikke foreldrene det, sier Ann Karin Swang, som er leder for helsesykepleierne. Det er et problem som fører til at mange barn ikke får den synshjelpen de trenger, konstaterer hun. Dette kom frem under Norges Optikerforbunds arrangement under Arendalsuka. Swang er tydelig på at synsundersøkelse av barn bør gjennomføres av optiker, og dekkes av det offentlige. Det er det eneste stedet i helsetjenesten det koster penger å ta med seg barn. Hun ønsker seg at optikere tar ansvaret for synsdelen av fireårskontrollen. – Vi ser hvor store konsekvenser det får for barns utvikling når de ikke får nødvendig synshjelp, sier hun. Panelet som debatterte syn, ventelister og oppgavedeling bestod av: Ann Karin Swang, leder av Helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Ulrich Johannes Spreng, direktør Medisin og Helsefag i Helse Sør-Øst, Asle Haukaas, leder i Norsk Glaukomforening, og Sverre Fuglerud, seksjonsleder og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund.

OPTIKEREN NR 5, 2025 13 N OPTIKERE OPPDAGER GLAUKOM De lange køene innen øyehelse var temaet for debatten, og med en aldrende befolkning blir det stadig flere tilfeller av glaukom som må håndteres i helsevesenet. 40 prosent av tilfellene av glaukom blir tilfeldig oppdaget hos optiker. Medlemmene i Glaukomforeningen er naturlig nok opptatt av å få best mulig behandling. – Antallet nordmenn med glaukom vil øke, og det vil også kreve flere behandlinger, sa leder i Glaukomforeningen, Asle Haukås. Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet, sa at deres mål er at ingen skal miste synet i Norge. Han ønsker å gjøre optikerbransjen mer offensiv som en naturlig del av helsevesenet i landet. Fuglerud mener det er flere flaskehalser: Det har vært en dobling av netthinneløsninger og en stor økning i fallskader. Mange eldre ender opp med lårhalsbrudd, og det skaper problemer for primærhelsetjenesten. Fastleger følger ikke godt nok opp ved eksempelvis glaukom og varig nedsatt syn. MÅ DELE PÅ OPPGAVENE Ulrich Johannes Spreng fra Helse Sør-Øst, sa at det er helt nødvendig å ta i bruk innovative løsninger ettersom befolkningen eldes. Han fortalte om erfaringene med Ventetidsløftet og økt kapasitet på sykehus, men også at det er viktig og riktig å tilby øyehelseoppfølging andre steder enn på sykehus. – Fagfolkene er en begrenset ressurs, og de som er mindre spesialiserte enn avtalespesialistene, må kunne ta på seg flere oppgaver. Blant disse nevnte Spreng optikere. – Optikere må få betalt for jobben, og systemene må jobbe sammen! Vi har nok pasienter og må fordele oppgaver mellom øyeleger og andre, sa Spreng under debatten i Arendal. Asle Haukås i Glaukomforeningen, er også positiv til oppgavedeling. Innen hans felt, glaukom, er det mange som har tatt etterutdanning. – Optikere i dag har en helt annen innsikt i glaukom enn før. Vi trenger samarbeid og oppgavedeling! £ Styreleder Elisabeth Bjerke Egeberg og generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund, er svært fornøyde etter arrangementet under Arendalsuka. Optikere fikk anerkjennelse fra andre pasientorganisasjoner, helsepersonell og ledelse i helseforetak. Lederen for de 4000 helsesykepleierne i Norge, Ann Karin Swang, er tydelig på at hun ønsker at optikere skal ta hånd om synsoppfølgingen av barn, fra de er fire år gamle. Fireårskontrollen blir etterfulgt av at helsesykepleier møter barn ved skolestart og i åttende trinn. Fra skolestart skal helsesykepleier be foreldre ta barna til optiker når de mistenker at det er behov for det. Ofte gjør ikke foreldrene det, sier Ann Karin Swang.

OPTIKEREN NR 5, 2025 14 NYHETER TAPER STORE BELØP PÅ TAPT SYN Nesten 50 milliarder kroner. Det er de økonomiske kostnadene av at ti prosent av befolkningen ser dårlig, selv om de bruker briller. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PHILIP REILER Menon presenterte rapporten «Status for øyehelse i Norge» under Arendalsuka i august. 340 000 nordmenn har nedsatt syn, og tre prosent av befolkningen er blinde. Dagens situasjon er at mange ikke får den behandlingen de skal ha og at 40 000 barn som trenger synshjelp, ikke får det, ifølge Menon-rapporten. De anbefaler en henvisningsbasert modell for synsoppfølging av barn, med henvisning til synsundersøkelse med offentlig refusjon. FLERE ELDRE Syn og fallskader er også et stort samfunnsproblem, noe som stod for 1400 dødsfall i 2021 og ellers belastet helsevesenet med 14,5 milliarder kroner i utgifter. Så enkle tiltak som å bruke riktige briller og å sørge for passende belysning, kan begrense disse utgiftene betydelig. Antallet pasienter med ressurskrevende behov som ved AMD, øker også, men ikke alle får injeksjoner i øynene. Flere får nå medikamentell behandling, som også sykepleiere kan gi. Bildediagnostikk, kunstig intelligens og mer bruk av annet helsepersonell som sykepleiere og optikere, står på listen av tiltak til Espen Ringvold ved Øyeavdelingen ved Sørlandet sykehus i Arendal. – Det kommer stadig nye medisiner som kan bremse utviklingen av AMD, sa Ringvold under debatten. BARN FALLER UTENFOR Tina Alvær fra Optikerbransjen var opptatt av de 40 000 barna som faller utenfor dagens ordning og som går med ukorrigerte synsproblemer. Hun pekte på at det i åttende klasse er valgfritt for helsesykepleier å spørre om syn i helsesamtalen. Det mener hun de må pålegges som et minstekrav. – Vi må finne hvilke barn som trenger briller. Det vil gi flere barn gode liv. Rapporten som Specsavers har publisert i samarbeid med Norges Blindeforbund og Roche, viser at syn- og øyehelse er en av de store helseutfordringene i årene fremover. Allerede i dag er de totale årlige samfunnskostnadene om lag 50 milliarder kroner. Det er særlig to utfordringsområder som peker seg ut i rapporten: Behovet for systematisk synstesting blant barn og økende forekomst av alvorlige øyesykdommer som følge av en aldrende befolkning. – For å møte disse utfordringene må det politisk vilje til. Vi må utnytte kompetansen til optikerne og sørge for bedre samhandling mellom det offentlige og det private helsetilbudet, med fokus på bedre samhandling mellom øyeleger og optikere, sa fagsjef Trine Johnsen i Specsavers. Her overleverer hun rapporten til seksjonsleder Sverre Fuglerud og statssekretær Karl Kristian Bekeng.

OPTIKEREN NR 5, 2025 15 N Trine Johnsen fra Specsavers, sa at det er utrolig mye penger som kunne vært spart dersom synsproblemer hadde blitt løst bedre, og på et tidligere stadium. Ringvold fortalte at de har ansatt flere optikere på øyeavdelingen på sykehuset i Arendal, og økt fra to til fem. Han mener det er for få optikere som jobber på sykehus, og han ønsker flere offentlig ansatte optikere på helsestasjoner. – Optikere er en uutnyttet ressurs i det offentlige som vi burde ha flere av! Han vil heller ha offentlig ansatte optikere i deltidsstillinger i kommunene, enn at barn og andre sendes til optikere som jobber i privat sektor og så får offentlig refusjon. Han mener det er samfunnsøkonomisk gunstig. Trine Johnsen presiserte at optikere er spesialister på syn uansett arbeidssted, og at optikere er tilgjengelige over hele landet der folk bor, og at de kan gi raskere hjelp fra butikk. Både Terje Andre Olsen fra Blindeforbundet og Tina Alvær fra Optikerbransjen støttet dette synet og mente at man må bruke kompetansen best mulig der den allerede er i dag. Leder Nina Kleppe i Specsavers avsluttet med at alle har krav på god øyehelse og at det trengs bedre arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor enn i dag. £ FAKTA: Menon har kartlagt samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til øyehelseutfordringer i Norge i 2025, på oppdrag for Blindeforbundet, Specsavers og Roche. Analysen viser at øyehelseutfordringer rammer opptil en halv million mennesker i Norge og koster samfunnet nær 49 milliarder kroner hvert år. Kostnadene skyldes både tapt livskvalitet, redusert arbeidsevne og store helsetjenesteutgifter. Samtidig viser analysen at bedre behandling av øyesykdommer, systematisk synsscreening av barn og styrket synsoppfølging for eldre kan gi store helse- og samfunnsgevinster. Fra paneldebatten i Arendal Debattpanelet bestod av: • Trine Johnsen – Head of Professional Advancement, Specsavers • Tina Alvær – Daglig leder, Optikerbransjen • Terje Andre Olsen – Forbundsleder, Norges Blindeforbund • Sverre Fuglerud – Seksjonsleder, Norges Blindeforbund (ordstyrer) • Nina Kleppe – Administrerende direktør, Specsavers • Espen Ringvold – Avdelingsleder, Øyeavdelingen i Arendal • Grete Wold – Stortingspolitiker (SV) fra Vestfold

OPTIKEREN NR 5, 2025 16 NYHETER Min arbeidsuke Navn: Irene Langeggen Alder: 56 Utdanningssted: Kongsberg Ingeniørhøgskole, University of Cardiff (Wales), Pennsylvania College of Optometry (USA). Ferdig utdannet som optiker: 1992 Arbeidssted: Førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Mine arbeidsoppgaver består i hovedsak av 50 prosent undervisning og 50 prosent doktorgradsarbeid hvor jeg forsker på temaet Syn og hjerneslag. USN, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL), har et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Madagaskar og India. Hvert år sender vi studenter på utveksling. Målet er at de skal lære og bidra med synsundersøkelser i klinikk, inkludert på personer som er definert svaksynte. Høsten innebærer derfor en del arbeid for å gjøre de som skal reise, mest mulig fysisk og mentalt forberedt. Et hyggelig resultat av dette internasjonale arbeidet, er at jeg kommer tett inn på en liten gruppe studenter. Prosjektene gir meg et fint nettverk ute blant optikere i hele landet. Mange av utvekslingsstudentene kommer også tilbake til skolen for å ta en master. For studentene gir oppholdet et nytt perspektiv på samfunnet og på eget liv. Siden landene de reiser til ikke har størst tilgang på avansert utstyr, gjør det også studentene mer fleksible og løsningsorienterte. I tillegg til undervisning og prosjektarbeid, har jeg forskerbiten som gjør at jeg føler meg ekstra privilegert. Målet er å undersøke befolkningens og personer med hjerneslag sin kunnskap om synsforstyrrelser ved hjerneslag. Kort oppsummert er mitt kjerneområde kunnskap om synsfunksjonen knyttet opp til hjerneslag. Som helsepersonell har du plikt til å spørre pasienten: Hva er viktig for deg? Her er eksempel på hva som gjøres i doktorgradsarbeidet: Gjennom samtaler med 16 slagrammede pasienter med synsproblemer, har vi undersøkt hva som er viktig for dem i egen hverdag. Bilder ble benyttet av deltakerne, for å formidle deres situasjon. Bildene viste ulike situasjoner og hva det betyr for dem og hvordan kan det gi påvirkning til rehabilitering etter hjerneslag, som natur og hagearbeid. Jeg liker variasjonen i egen arbeidshverdag og har vært engasjert i fag og internasjonalt arbeid siden 1992. Optometri dekker et fagfelt som er viktig for fremtidens helsetjenester. Det er viktig å bevare stolthet, særegenhet og god kvalitet som optiker. Jeg pleier å si til studentene: Får du tilbud om å være med i et utvalg, MÅ du takke ja. Optiker er en autonom helseutøver. Vi trenger å bygge gode nettverk og stolthet til det vi kan. £ TEKST: TRUDE E. HENRICHSEN FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Undervisning i faget Optometri og samfunnsansvar for 2. klasse på optikerutdanningen.

Det du ser i dag, kan forbedre noens morgendag OCT i alle butikkene Join

OPTIKEREN NR 5, 2025 18 REPORTASJE VEIEN TILBAKE Etter 12 år som optiker med egen butikk i Kvinesdal, sa det stopp for Ingrid. Hun ble kvalm bare ved tanken på å gå inn på synsprøverommet. Men 20 år senere vender hun tilbake til optikerbransjen. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN

OPTIKEREN NR 5, 2025 19 R Noen optikere forsvinner fra yrket etter kort tid. De finner ut at jobben var feil av ulike årsaker, og de skifter beite. Sånn var det egentlig ikke for Ingrid Hegland Lund (56) fra Feda i Kvinesdal kommune på Sørlandet. Optikeryrket skulle passe henne perfekt: Hun var interessert i teknikk og helse, glad i både mennesker og å drive butikk. MEN UTEN Å VÆRE KLAR OVER DET SELV, BLE HUN UTBRENT Vi lar Ingrid selv fortelle der vi tar en prat over en kaffekopp i Flekkefjord. Vi skrur tiden tilbake til 1988. Ingrid hadde forsøkt seg et år på ingeniørstudie i Bergen innen elektro, som eneste jente, men fant seg ikke helt til rette sosialt sett. Etter seks uker med regn i Bergen, ble det folkehøgskole – før hun havnet på optometristudiet på Kongsberg året etter. – Jeg hadde lyst til å jobbe med et teknisk fag, men også med mennesker. Og etter å ha snakket med en optiker, havnet jeg altså der. Og stortrivdes. Etter fullført utdanning i det hun beskriver som en super klasse, bar det til Stavanger med kontrakt på første jobb som optiker i bagasjen. Allerede etter ett år valgte Ingrid å starte egen butikk i hjembygda Kvinesdal, sammen med en venninne, helt fra scratch. Her var det nemlig ingen optikere fra før, til tross for at kommunen har rundt 6000 innbyggere og flere nabokommuner som heller ikke har optiker. EN PANGSTART. SENERE KOM SMELLEN Næringskonsulenten i kommunen hjalp til med etablering, og alt var bare velvilje. Det gikk greit å etablere seg. Kartotek og synsprøverom ble raskt fylt av pasienter, og butikken med kunder. Ingrid hadde det som plommen i egget, for butikkdriften elsket hun også. – Det var kjempegøy å starte butikk. Kvindølene var veldig glade for å få oss og butikken. Etter en stund ble presset på jobben stort. Ingrid ble syk, men jobbet selv om hun var dårlig. Det ble så ille at hun til slutt ikke orket å ta en synsprøve. – Jeg hadde lyst til å jobbe med et teknisk fag, men også med mennesker. Og etter å ha snakket med en optiker, havnet jeg altså der. Og stortrivdes. Utbrentheten er et tilbakelagt stadium, men det tok lang tid å finne veien tilbake til optikerbransjen for Ingrid Hegland Lund.

OPTIKEREN NR 5, 2025 20 REPORTASJE Ingrid ble utbrent, hun hadde gått over noen grenser, men skjønte det ikke selv. Svimmelhet og kvalme, mangel på hvile, symptomer som ikke fikk en diagnose og som hun ikke skjønte selv heller. – Når man møter veggen må man ny-orientere seg. Finne ut hva man egentlig har lyst til. Jeg merket alltid at det var interessant å bli kjent med folkene på synsprøverommet, kanskje derfor havnet jeg videre innen helsevesenet jobbmessig. ETTER ET LENGRE SYKEFRAVÆR UTDANNET INGRID SEG TIL SOSIONOM – Når du er optiker, er du optiker, det er ikke så mye annet du kan jobbe med. Som sosionom har du flere valgmuligheter. Etter mer enn 15 år med ulike jobber innen psykisk helsevesen, søkte Ingrid seg tilbake til optikerbransjen da Synsam skulle åpne ny butikk i Flekkefjord på tampen av fjoråret. – Jeg savnet egentlig både optikerfaget og det å drive butikk. Å lede og å drive så jeg på som en mulighet, MEN ikke å sitte på synsprøverommet igjen. BRILLENE VAR IKKE GLEMT LIKEVEL Etter ti måneder som butikkleder kan det konstateres at læringskurven har vært både lang og bratt. Hun har med seg et spennende team. Tre av dem har drevet optikerbutikk og to kommer fra andre deler av helsevesenet. Det er en mikset gruppe også aldersmessig som skal samkjøres. Nå er den jobben gjort. – Det er veldig gøy å være tilbake i bransjen igjen, og å snakke optikk igjen, selv om jeg har prøvd å glemme briller i 20 år, sier Ingrid og ler. Hun har sin autorisasjon som optiker og kunne i teorien flyttet inn på synsprøverommet når som helst, men det ønsker hun foreløpig ikke. – Ja, jeg er fremdeles optiker. Og jeg har lyst å lære igjen. Kanskje det burde finnes opplæring for gamle optikere?, sier hun med et smil, men også seriøsitet. Ingrid synes utviklingen innen glass og kontaktlinser er spennende, og ikke minst vurdering av netthinnebilder. Kanskje det vil komme nye måter å jobbe som optiker, utenfor synsprøverommet i fremtiden? £ Et sammensatt og variert team driver Synsam-butikken i Flekkefjord. Her er det gamle ringrever og unge medarbeidere. Elin og Ørjan Arnøy flyttet fra Tananger, der de har drevet optikerbutikk i mange år. Butikkmedarbeider Isabell Baxter foran. I tillegg jobber Eilen Skailand i butikken. Det å skulle velge ut briller til folk, har jeg ikke tenkt på på alle disse årene, men det kom raskt tilbake igjen. Butikksystemer kan ellers være krevende å sette seg inn i, både for en leder og en medarbeider, sier Ingrid Hegland Lund. – Når du er optiker, er du optiker, det er ikke så mye annet du kan jobbe med.

Full frihet, eierskap og svært gode avtaler! Ikke alle optikere ønsker å være en del av en større kjede, men alle ønsker gode betingelser. Som medlem av iC Optical Group beholder du friheten til å drive bedriften din som du vil, samtidig som du nyter godt av svært gode innkjøpsavtaler. iC Optical Group gir medlemsbedriftene best mulige innkjøpsvilkår, samtidig som hver bedrift har et reelt eierskap til alliansen. iC forhandler fram gode innkjøpspriser for alle medlemmene samlet, og du beholder kontrollen over din egen butikk. iC Optical Group er unik på mange måter. Det er et aksjeselskap hvor hver medlemsbedrift disponerer en aksje, og er medeiere i selskapet. Alle medlemmerhartilgang til og informasjon omhvordanselskapetdrives. Hovedårsakene til at butikker blir medlemmer hos oss er valgfrihet, transparens og godeøkonomiske betingelser. Vil du vite mer om iC Optical Group? Nøl ikke med å ta kontakt. Telefon: 991 01 417 E-post: ic@opticalgroup.no icopticalgroup.no Fakta iC Optical Group AS • Ble stiftet etter at innkjøpsgruppene Frie Norske Optikere og Interlens slo seg sammen, og har vært i drift siden april2017 • Har i dag 40 medlemsbedrifter spredt over hele landet • Hver butikk beholder sin egenart i sitt lokale miljø • Svært gode leverandørbetingelser • Alle medlemsbedrifter er medeiere i selskapet • Ingen medlemsavgift

OPTIKEREN NR 5, 2025 22 REPORTASJE Andreas viser stolt rundt i lokalene i Nygårdsgaten 4, sentralt i Hansabyen. Opprettelsen av filialen skjedde på samme tid som 10-årsjubileet for Tørreøyneklinikken i Oslo kunne markeres. – Det har vært en del lange dager og timer med planlegging og praktisk arbeid, forteller han. – Som alltid er det mer arbeid enn man klarer å forestille seg, men allerede fire måneder etter overtagelsen kunne vi ta imot våre første pasienter. I påsken året etter ble første kataraktoperasjon gjennomført ved klinikken. Det meste har gått på skinner. I dag teller staben to optikere samt flere dyktige og prisbelønnede øyeleger og kirurger. Selv jobber jeg som optiker og daglig leder, og fyller mange flere roller. VANSKELIG UTFORDRING Han forteller: – Jeg jobbet først tre år i en offentlig øyeklinikk i Bergen. Mange av pasientene kom med henvisning fra optikere og leger på OPERASJONSOPTIKER MED LIDENSKAP FOR ØYEHELSE For drøye to år siden fikk Andreas Arnøy utlevert nøkler til et tomt lokale i Bergen. Oppgaven var å opprette en filial av Tørreøyneklinikken og Øyehelseklinikken sitt konsept i Oslo. Her deler han sine erfaringer som daglig leder og hvorfor han spøkende kaller seg operasjonsoptiker. TEKST OG FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN Allsidig arbeidsdag: – Jeg liker godt å være så tett på øyehelsefaget, sier Andreas Arnøy. Han liker å kalle seg operasjonsoptiker.

OPTIKEREN NR 5, 2025 23 R grunn av tørre øyne. Noen med mildere plager, andre var så sterkt preget at de var uføretrygdet. Siden denne form for plager ikke blir prioritert i det offentlige, ble den eneste «behandlingen» å gi råd om ulike øyedråper og øyelokkhygiene. Dette uten mulighet til å følge dem opp ordentlig. Jeg brukte så mye tid jeg kunne på å forklare pasienten hva de selv kunne gjøre for å lindre plagene. I de mer ekstreme tilfellene oppfordret jeg dem til å søke hjelp hos Tørreøyneklinikken i Oslo. Den gang visste jeg ikke at både øyebehandling og reise kunne dekkes av privat forsikring – kostnadene ble tatt på pasientenes egen regning. STERKT ENGASJEMENT Pasientstrømmen fra vest bidro etter hvert til at klinikkene så behov for ekspansjon. Da det ble naturlig å opprette en egen filial på Vestlandet, var Arnøy en selvskreven kandidat til oppgaven. – Jeg kjente allerede godt til systemet og hvordan klinikken fungerte, forklarer han. I dag er arbeidsoppgavene delt mellom administrativ drift og pasientbehandling. Han kaller seg operasjonsoptiker for gøy og setter stor pris på variasjonene i jobben. – Det er min oppgave å tilrettelegge for og hjelpe med å planlegge for enkelte inngrep. Riktignok «tar» jeg ikke i pasientene, men bistår med alle andre små oppgaver før, underveis og etter. Ved øyelokksoperasjoner er det kun meg og en kirurg. Er det behov for større operasjoner og flere på vakt, har vi mange dyktige kirurger og sykepleiere til disposisjon. Det er veldig tilfredsstillende å være så tett på også denne delen av øyehelsefaget. TETT PÅ UTVIKLINGEN – Ikke minst er det utrolig spennende å få stå i spydspissen av utvikling og forskning på nye metoder og behandlinger, understreker han. – Vi har flere fremoverlente forskere og øyeleger som holder seg godt oppdatert på det nyeste innen evidensbasert behandling internasjonalt. Det gjør at vi kan være blant de første som tilbyr det nyeste og beste av behandling. Vi er for eksempel de første i Norden og de eneste på Vestlandet som kan tilby evidensbasert og FDA-godkjent behandling for sykdommen tørr AMD. Valeda-behandlingen er den første behandlingen som bremser utvikling av druser og dermed kan gi betraktelig økt livskvalitet over lengretid. Noen få opplever til og med bedring av synet. Dette er utrolig givende å kunne tilby. EN VIKTIG OPPFORDRING – I tillegg bruker jeg tid på å informere kollegaer, både optikere og annet helsepersonell, om øyetilstander og viktigheten av å sjekke om pasienten har helseforsikring. 900 000 nordmenn har privat helseforsikring. Omtrent 9 av 10 som har forsikring, er dekket gjennom sin arbeidsgiver. Jeg har derfor en oppfordring til øyeleger og optikere når det er behov for videre behandling: Husk å spørre om pasienten har helseforsikring. Det er trist at enkelte står to til tre år i unødig kø for et inngrep som kan gjøres i løpet av en ukes tid. Og det uten egenandel eller merkostnad for pasienten. £ Effektiv etablering: Allerede fire måneder etter nøkkelovertagelsen kunne filialen på Vestlandet motta sine første pasienter. Tett på utviklingen: – Klinikken er den eneste på Vestlandet som kan tilby evidensbasert og FDA-godkjent behandling for sykdommen tørr AMD.

OPTIKEREN NR 5, 2025 24 REPORTASJE NORGES OPTIKERFORBUND 80 ÅR: EN EVENTYRLIG REISE Optikerbransjens nestor Svein Hommerstad hadde tidlig visjoner om fremtiden. Optikerne skal selv utdanne optikere og drive med egen, selvstendig og uavhengig forskning, være herrer i eget hus og ikke underlagt noen annen yrkesgruppe, mente han. Drømmen var at optikere skulle kunne leve av å utøve faget sitt i stedet for å selge varer. TEKST: INGER LEWANDOWSKI Heldigvis var det på 1940- og 50-tallet ingen digitale medier hvor hvemsomhelst kunne gi tommel opp eller ned for Hommerstads tanker. Trolig ville han fått mange tomler ned og mye hoderisting. Men han ville også fått noen tomler opp, for noen få delte hans vyer. Det var i all hovedsak optikere som i likhet med Hommerstad selv, hadde tatt sin optikerutdanning i utlandet og var åpne for at optikernes arbeid kunne bestå av noe mer enn verkstedarbeid og salg av briller. For det var det som var vanlig på den tiden. OPTIKERYRKET PÅ 1940- OG 1950-TALLET • Optikerne levde av å lage briller etter resept fra øyeleger. Noen få drev med gratis brilleutmåling med prøvebrille. • De fleste hadde lært yrket ved å gå i lære i en optikerforretning (oftest farens). Kunnskaper og ferdigheter var basert på erfaring. I 1950 kom en lærlingskole i Oslo. Læretiden var på 4,5 år og sluttet med svenneprøve. Det fantes lærlingeskoler også før, men de var ikke spesielt rettet mot optikk. Etterhvert ble optikk tatt inn også her. Noen kurs i optikk ble avholdt på Kongsberg både før og etter krigen. I instruksen for utstyr i butikken stod det at man skulle ha pupilledistansemåler. Her ser vi hvordan den så ut og ble brukt. Foto: Jens Lie

OPTIKEREN NR 5, 2025 25 R • Optikerne var regulert under håndverksloven og skulle ha svennebrev for å kunne lage, reparere og selge briller. Det var i 1942 blitt utarbeidet en svenneprøveplakat for faget. Mange optikere var i utgangspunktet urmakere. Noen gjorde optikerarbeid uten noen formell bakgrunn. • Norges Optikerforbund ble stiftet 12. oktober 1945 med 32 menn og en kvinne. I de første tiårene var alle NOFs medlemmer butikkeiere. De første årene var de opptatt av saker som gjaldt forretningsdrift, utdanning og opplæring. Allerede i 1950 ble NOF medlem av det internasjonale optikerforbundet, International Optical League (IOL). Svein Hommerstad ble noe senere leder av IOLs utdanningskomité. • Befolkningen gikk til øyelege for å få briller. I 1945 ble 90 % av alle synsundersøkelser utført av øyelegene. Målsettingen til Hommerstad var altså langt fra virkeligheten på 1940- og 1950-tallet. Det måtte nærmest en revolusjon til for å komme dit han ønsket. Det første steget måtte være utdanning. I tillegg måtte det jobbes med å få optikeryrket ut av håndverket og inn i helsefaget, og med å få optikerne autorisert. Informasjon til publikum måtte skje gjennom hele prosessen. SKAL OPTIKERE REFRAKSJONERE? Første test på om NOFs medlemmer var klare for en ny fremtid, kom i 1956. Da gikk IOL inn for at optikere skulle refraksjonere, noe mange her hjemme fant uhørt. De var redde for konflikter med øyelegene, for de levde jo av samarbeidet med dem. Det svenske optikerforbundet meldte seg ut av IOL. Mange mente at NOF burde gjøre det samme. Heldigvis skjedde det ikke. Svein Hommerstad og daværende formann i NOF, Carl W. Müller, fikk det som de ville, og NOF ble værende i IOL. De internasjonale kontaktene skulle bli viktige samarbeidspartnere. Organisasjonen utarbeidet på 1970-tallet et minimumskrav til utdanning av optikere, som forutsatte en utdanning på tre år. Det dannet basis for optometriutdanningen på Kongsberg, som fikk oppstart i 1972. Denne fikk for øvrig økonomisk støtte fra NOFs medlemsbedrifter og Norske Optikkleverandørers forening (NOLF) de første årene. Hele bransjen stod sammen om utviklingen av en skole for optikere. I 1987 ble utdanningen treårig, og i 2003 ble den et profesjonsstudium, hvor studentene fikk graden Bachelor of Science. VIDEREUTDANNING AV ETABLERTE OPTIKERE I 1972 var altså første formelle skritt på veien mot en utvidet yrkesutøvelse endelig i boks. Man kunne se fram til at man skulle få ferdigutdannede optikere om noen år, men nå ble det viktig å tilby etterutdanning til datidens etablerte optikere. Utfordringen ble å motivere optikerne (de fleste bedriftseiere) til å sette seg på skolebenken. Gulroten ble håpet og muligheten for å få en autorisasjon. Riset bak speilet var å miste levebrødet hvis det skulle bli innført en autorisasjon og man ikke tilfredsstilte kravene. Etter hvert ble det også skapt en forventning (eller et skremsel) om at kun optometrister ville få autorisasjon. For å kalle seg optometrist måtte optikerne fullføre en rekke kurs, det vil si deler av den nyopprettede optikerutdanningen. Tanken på en fremtidig optometrist-tittel bidro nok til at mange satte seg ved skolepulten igjen. Tinius Olsens Skole på Kongsberg var sammen med enkeltoptikere og de norske optikk-leverandørene, gode støttespillere for NOF i den store dugnaden som fulgte. Stiftelsesprotokollens forside. Foto: Inger Lewandowski Informasjon til medlemmene måtte gjøres skriftlig, og på 1980-tallet ble nyhetsbulletinen Synspunkt sendt ut annenhver uke. Ti år senere ble Synspunkt erstattet av NOFUS-posten som var litt mer omfattende. Optikeren hadde hovedsakelig fagstoff. Foto: Inger Lewandowski

OPTIKEREN NR 5, 2025 26 REPORTASJE Gjennom 1970-årene ble det gjennomført en rekke kurs på kvelds- og helgetid med mange deltakere. Det ble en suksess. UT AV HÅNDVERKET OG INN I HELSEVESENET For å nå målsettingen om en autorisasjon, var det nødvendig å få myndighetene til å ta optikeryrket ut av håndverket og inn i helsevesenet. NOF ønsket tidlig en optikerlov, og på 70-tallet kom en offentlig utredning (NOU) om «Optikerfaget og helsesektoren», men noen lov kom aldri. Endelig i 1988 greide man å hale i land en forskrift for optikere, med hjemmel i Helsepersonelloven. Optikerne fikk enerett på tittelen optiker, enerett på å «ordinere synshjelpemidler» og å «tilpasse kontaktlinser», og de fikk rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten. Kravet for å få autorisasjon, var fullført optikerutdanning på høyskolenivå. Forskriften førte til at Norsk Kontaktlinseforening som var blitt stiftet flere år tidligere, ble opptatt i NOF. Den førte også til at synsundersøkelsen fikk fritak for merverdiavgift, noe som ble et argument for å skille varen og tjenesten på fakturaen. «Gratis synsprøve» hadde fram til da vært vanlig i mange forretninger. Det ble utarbeidet overgangsregler for etablerte optikere. Optikerfaget ble fjernet fra håndverket. Forskriften ble stående i 13 år, frem til den i 2001 ble erstattet av en ny helselov om helsepersonell. Her ble yrkestittelen optiker beholdt for optikere med offentlig godkjenning, og eneretten på yrkesutøvelsen falt bort til fordel for forsvarlighetsprinsippet. Tittelen optometrist fikk ingen beskyttelse. I 2004 fikk optikere med nødvendig kompetanse, tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter ved synsundersøkelsen. Det ble igangsatt kurs for opplæring av denne bruken. «3 AV 5 NORDMENN TRENGER BRILLER» På 70-tallet ble det viktig å markedsføre optikeren som fagperson overfor publikum. De måtte få god og riktig informasjon om synet og muligheten til å oppsøke optiker ved problemer. Penger til informasjonsarbeidet ble samlet inn ved hjelp av leverandørene. Når NOFs medlemsbedrifter kjøpte varer ble det lagt på en informasjonsavgift (1-1,5 %), som ble betalt inn til Informasjonskontoret for synshjelp, hvor medlemmene var medlemsbedrifter i NOF og optikkleverandører i NOLF. Formålet var å gi objektiv informasjon om synet og synshjelpemidlene. Senere besluttet man å markedsføre Optiker NOF som eneste kvalitetskriterium. Da autorisasjonen kom, falt dette bort. Informasjonskontoret for synshjelp ble i 1982 delt i to, hvor den ene delen (Synsinformasjon) fikk ansvar for ekstern virksomhet og den andre delen (Optikernes Servicekontor) fikk ansvar for intern virksomhet (bistå medlemsbedriftene med opplæring og butikkdrift). I 1980 kom Optikeren med sin første utgave. Tidsskriftet ble et viktig bindeledd mellom NOF og medlemmene i en tid da alternativet var utsendelse av brev på papir. UTDANNING AV SKOLENS UNDERVISERE I 1980-årene var Kjell Inge Daae leder av optikerutdanningen. Han oppmuntret de nyutdannede optikerne til å dra til utlandet for å ta en bachelorgrad. Mange fulgte oppfordringen. De første fikk stipend av NOF. Skolen inngikk også et samarbeid med Pennsylvania College of Optometry, USA, om en mastergrad. Etter hvert kunne man i 2007 tilby egen master i synsvitenskap på Kongsberg. Dick Bruenech var den første norske optikeren som tok en doktorgrad i 1996, siden fulgte mange etter, og i 2022 hadde 24 norske optikere en doktorgrad. Fem av disse er professorer. OPTIKERYRKET I 2025 • Optikerundervisingen foregår på Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL) ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kongsberg. Her tilbys en treårig grunnutdanning, og man kan få Europeisk Diplom, en mastergrad og flere spesialistutdanninger, blant annet innen biomedisin, synsergonomi og fargesyn. Det drives omfattende forskning, og mange har tatt sine doktorgrader her. For tiden (september 2025) er ytterligere ni optikere godt i gang med sin PhD. De fleste som underviser på hel- eller deltid på instituttet har en doktorgrad (23 av 37 i 2025). Fem av disse er professorer. Før optikerne fikk autorisasjon, ble «optiker NOF» markedsført som eneste kvalitetskriterium, blant annet ved bruk av klistrelapper på butikkvinduet. Foto: Inger Lewandowski Markedsføring av optikernes kunnskaper ble også gjort på denne måten. Her er skolens stab samlet. Foran fra v. Gunnar Horgen, Niels Quist og Tone Garaas. Bak fra v. Magne Helland, Kjell Inge Daae, Bodil Helland og Trygve Saude. Foto: Synsinformasjon

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy