OPTIKEREN NR 4, 2024 46 FAGSTOFF viktig. Det bør spørres konkret om pasienten opplever dobbeltsyn på nært hold. Da Parkinson-pasienter kan være utsatt for redusert synskvalitet, vil baseline-målinger av synsskarphet, kontrastfølsomhet og fargesyn være nyttig. En spaltelampeundersøkelse bør inngå, likeledes en undersøkelse av øyets medier og øyebunnen. Da trangvinklet glaukom er en kontraindikasjon for enkelte Parkinson-preparater, er en vurdering av forkammerdybde relevant. Enkelte studier har også påvist en hyppigere forekomst av normaltensjons glaukom. Derfor bør en grundig undersøkelse av papillen og synsfeltscreening også tas med (Nowacka et al., 2014). Da mange med Parkinson også er plaget av tørre øyne, bør både relevante anamnesespørsmål og standardtester for dette inkluderes (Sari et al., 2015; Ungureanu et al., 2023). Som standardoppfølging bør årlige synsundersøkelser hos optiker anbefales (Dalbro og Kerty, 2024), men dette bør tilpasses hver enkel pasient avhengig av hvilke funn som blir gjort, forekomst av enkelte øyetilstander i familien osv. BRILLEBRUK VED POSTURAL ENDRINGER Når folk flest blir spurt om hva de forbinder med Parkinsons sykdom, så vil mange se for seg en gammel krokrygget mann, godt fremoverbøyd og med subbende gange (figur 1). Dette er et litt foreldet bilde. Riktig nok er det et flertall menn som får sykdommen og typisk debutalder er 60-70 år. Men i dagens situasjon kan mange Parkinson-pasienter se påfallende normale ut. Rette i ryggen, og med god holdning. I hvert fall når de blir bevisstgjort på hvordan de går og står! Da retter de seg opp! Og selv om de fleste parkinsonister blir diagnostiert i godt voksen alder, kan sykdommen dukke opp tidlig i voksenlivet. Med dagens Parkinson-medikamenter og regelmessig trening, kan mange av de typiske motoriske symptomene imidlertid holdes i sjakk svært lenge. I en stor studie ble blant annet grad av fremoverbøyd hode (dropped head angle (DHA)) og hvor mye overkroppen hellet fremover (anterior flexion angle (AFA)) sammenlignet mellom en gruppe på 1117 Parkinson-pasienter og 2732 friske personer i en alders matchet kontrollgruppe (Ando et al., 2019). Vinklene ble målt ved hjelp av digital fotografering og funnet større blant Parkinson-pasientene. For enkelte pasienter var vinklene betydelig større. For noen få kan hodet habituelt være så fremoverbøyd at haken nesten eller helt ligger an mot brystet. I følg arbeider omtalt av Fujimoto (2006) er forekomsten av «dropped head syndrome» blant japanske Parkinson-pasienter rundt 5 %. Flere oversiktsartikler understreker viktigheten av godt syn for å holde oss oppreist på en sikker måte og unngå fall (Stuart et al., 2016; Renga, 2019). En meget fremoverbøyd kroppsstilling og endrede øyebevegelser kan således være en viktig årsak til at mange med Parkinson ikke fungerer optimalt med progressive briller (Dalbro og Kerty, 2024). Av ulike årsaker blir Parkinson-diagnosen kanskje ikke nevnt hos optikeren, og oppmerking og sentrering/montering av glassen blir gjennomført etter standard prosedyrer og kriterier. Hos optikeren strammer pasienten seg opp, og gjennomblikkspunktene blir merket opp alt for langt ned i den utvalgte brilleinnfatningen. Når brillen så tas i bruk, med pasientens habituelle fremoverbøyde kroppsstilling, så får ikke pasienten noe glede av addisjonen nederst i brilleglassene. En annen mulig årsak til at mange Parkinson-pasienter ikke blir fornøyde med progressive briller er Figur 1. Typisk fremstilling av en Parkinson-pasient i tidlige medisinske publikasjoner. (Figur 145, side 591, Paralysis agitans (etter St. Leger), hentet fra «A manual of diseases of the nervous system» av W. R. Gowers, Vol. II, 1886).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy