OPTIKEREN NR 5, 2025 33 F andringer som er forenelig med moderat hypertensiv retinopati. DISKUSJON Hypertensjon Høyt blodtrykk (hypertensjon) er ingen sykdom i seg selv, men gir økt risiko for andre alvorlige helsetilstander som hjerneslag, hjerteinfarkt, og nyreskade. Menneskekroppen har medfødte reguleringsmekanismer for å håndtere forbigående hypertensjon. Kronisk hypertensjon fører derimot til langvarig mekanisk stress, som overvelder disse mekanismene, skader arterienes slimhinne og predisponerer for aterosklerotisk plakkdannelse. Økte nivåer av lipoproteiner med lav tetthet (LDL kolesterol) bidrar til plakkdannelse på disse skadede stedene og skaper lokal betennelse, noe som fører til plakkvekst. Når slike aterosklerotiske prosesser forekommer i hjertets eller hjernens arterier, er pasienten i fare for hjerteinfarkt og hjerneslag. INGEN TIL FÅ SYMPTOMER Mild og moderat hypertensjon gir som regel ikke symptomer, selv om enkelte kan fortelle om vage symptomer som ubehag i hodet og redusert fysisk form. Alvorlig hypertensjon kan gi symptomer som hodepine, tretthet, svimmelhet, tungpustethet og tendens til neseblødninger. SLIK PÅVIRKER HYPERTENSJON ØYET Netthinnen har en spennende og unik anatomisk struktur, som lar oss betrakte lokal og systemisk mikrovaskulær tilstand, i tillegg til et direkte blikk inn på sentralnervesystemet, helt uten inngrep. Blod-retina-barrieren hindrer blod i å forstyrre synsbanen, men under episoder med akutt hypertensjon, kan denne barrieren bli forstyrret og resultere i lekkasjer fra blodkarene som kan ses på netthinnen som harde eksudater, flammeformede eller ‘blot og dot’-blødninger og makulaødem. Hvis de er alvorlige nok til å forstyrre blodgjennomstrømningen, kan iskemiske områder ses, da som bomullseksudater og ved involvering av synsnerven, typisk som bilateralt papilleødem. Om blodtrykket er vedvarende høyt, kan kroniske karforandringer oppstå. Choroidea og synsnerven er også ofte involvert ved hypertensjon, referert til som hypertensiv choriopati og hypertensiv optisk nevropati. Subkonjunktival blødning er også rapportert å være assosiert med hypertensjon. Gradering av hypertensiv retinopati Gradering av hypertensiv retinopati sett i sammenheng med systemiske assosiasjoner og pasientens symptomer, kan brukes til å gjøre veloverveide beslutninger for pasientens kardiovaskulære risiko, hvem du skal henvise til, og når du bør henvise for øyeblikkelig hjelp. Flere ulike graderingsskalaer er blitt foreslått for å gradere hypertensiv retinopati, og selv om det ikke foreligger en konsensus, har de seneste årene en rekke studier vist god repeterbarhet og enighet mellom optikere og øyeleger med Mitchell-Wongs graderingsystem for hypertensiv retinopati (Tabell 2), som er en forenklet klassifisering basert på Keith-Wagener-Barkers graderingsystem fra 1959. Når og hvor skal du henvise? Ved kun mild retinopati, indikerer dette kronisk hypertensjon og krever ikke nødvendigvis henvisning. Ved moderat og hypertensiv retinopati, representerer funn en akutt blodtrykksøkning med lignende vaskulære skader som kan oppstå i hjerne, hjerte Tabell 1: Klassifisering av hypertensjon, hentet fra Store Norske Leksikon Systolisk blodtrykk (mmHg) Diastolisk blodtrykk (mmHg) Ingen hypertensjon ≤139 ≤89 Mild hypertensjon ≥140 ≥90 Moderat hypertensjon 160-179 100-109 Alvorlig hypertensjon >180 mmHg 110 mmHg Figur 2: Venstre fundusbilde viser innsnevrede arterioler med sølvrefleks (grønn pil), arteriovenøse avklemminger (gul pil) og bomullseksudater (hvit pil).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy