OPTIKEREN NR 5, 2025 45 F Det finnes over 200 ulike typer, som deles inn i typer med lav og høy risiko. Typer med lav risiko gir kjønnsvorter, mens typer med høy risiko er assosiert med livmorhalskreft. HPV blir primært overført med hudkontakt, ofte gjennom seksuell omgang, og det er estimert at så godt som alle seksuelt aktive vil bli utsatt for dette viruset på et tidspunkt. Men hos de fleste (cirka 90 %) vil infeksjonen gå over av seg selv innen to år. Overføring til øyet er antatt å komme via kontakt med en infisert flate eller ved autoinokulasjon. Konjunktivale papillomer er ofte assosiert med lavrisiko HPV-typer som HPV-6 og 11. De kan typisk ses som benigne, kjøttaktige, vaskulariserte lesjoner på konjunktiva. Konjunktivale intraepiteliale neoplasier og plateepitelkarsinom er tett knyttet til høyrisiko HPV, som HPV-16 og 18, og ses som irregulære, potensielt maligne utvekster, spesielt hos immunkompromitterte personer. Vedvarende infeksjon med høy-risiko HPV-typer gir økt kreftrisiko, og ni av ti tilfeller av livmorhalskreft viser sammenheng med HPV-infeksjon. Dette var tidligere en av de mest vanlige årsakene til dødsfall hos kvinner. Ved hjelp av screening kan legene nå oppdage celler i forstadiet til kreft og starte behandling før de utvikler seg. Dette har gitt en dramatisk reduksjon i andelen av livmorhalskreft. Andre gynekologiske krefttyper hos kvinner kan oppstå i livmor, vulva, skjede og eggstokk. Kreftbehandling består av kirurgi, stråling, hormonterapi, målrettet terapi og cellegift. De okulære bivirkningene etter behandling kan være mange og varierer mellom de ulike behandlingsmetodene. Ved cellegift kan pasienten oppleve tørt øye-syndrom og toksisk skade eller epiteliale sår på hornhinneoverflaten. Strålebehandling kan gi retinopati og optisk nevropati. Hormonterapi kan gi eksudatliknende endringer på netthinnen, økt risiko for katarakt og subepiteliale endringer under og etter behandling. Disse endringene er antatt å være forårsaket av forstyrrelser i celleregenereringen i endotelet, og går som oftest over en til to uker etter behandling. Men i denne perioden kan det være de trenger tårevæskesubstitutter eller topikale steroider. Mange kan også ha god effekt av kortikosteroider i forkant av infusjonsterapien. GRAVIDITET Mer enn 80 % av behandlere og 80 % av de gravide eller ammende kvinner er redde for å foreskrive eller ta medisiner. Denne redselen kommer av frykten for å skade fosteret eller spedbarnet. Teratologi er læren om misdannelser hos fostre, og et teratogen er enhver miljøfaktor som potensielt kan endre normal utvikling hos et embryo eller foster. Disse faktorene kan være medisiner, narkotika, kjemikalier, metaller, infeksjoner eller systemiske sykdommer. Risikoen for fødselsdefekter øker med noen bestemte kategorier og klasser av medisiner, spesielt dersom de brukes under den tidlige utviklingsfasen til embryoet. Risikoen for fødselsdefekter etter bruk av topisk påførte medisiner er imidlertid ekstremt lav. Så selv om det å gi medisiner til en gravid bør innebære økt forsiktighet, så er det en rekke trygge alternativer for de fleste okulære tilstander. Det er heller ingen kjente beviser for at cyclopegikum og mydriatikum går gjennom morkaken eller inn i brystmelk. De mer korttidsvirkende medikamentene som Tropikamid og Cyclopentolat er derfor ansett å være trygge for bruk hos gravide og ammende. Men medikamenter med lengre virkning og nedbrytningstid, bør unngås. En kan med andre ord dilatere en gravid eller ammende, med korttidsvirkende medikamenter, men gjentatt dilatasjon bør unngås. Fysiologiske endringer i øyet under graviditet kan være redusert intraokuReproduktiv helse påvirker øynene hos kvinner. (Colourbox)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy